Tredagers ridetur til Øyasætra!
Dato: 6. Mai 2009
Ja, da var den tredagers rideturen til Øyasætra over.
Var litt uheldige med været, men skitt au. Fin tur uansett Selv om humøret var litt vel på bunn til tider. Personlige grunner.
Vi dro etter middag mandag, dvs i firetida, og var vel oppe en times tid etterpå. Ikke lange veien, seh Silvur var kjempeflink, og reagerte ikke det spor på hverken salvesker, en fem ganger så tung Silje eller den skumle jernbaneovergangen hvor Embla alltid nekter å gå over. De fleste hestene ble svette og slitne etterhvert, siden turen består kun av oppoverbakker og de fleste av oss hadde stoore sekker på oss. Så vi gikk alle sammen av og leide hestene på slutten. Trenger litt trim vi også :P
Første natta skulle Maja (læreren vår) være der oppe sammen med oss, og vi hadde en riktig trivelig kveld sammen rundt bålet. Før det mørknet hadde vi det knallmorro i "tembuilding-løypa" som er satt opp der. Vi skulle løfte èn etter èn igjennom "edderkoppnettet" for eksempel, uten å være borti tauene. Så skulle vi klatre opp på en stokk festet imellom to trær, opp og over den stokken som hang ovenfor, og klatre ned igjen imens vi holdt hverandre i hendene. VANSKELIG! Og litt skummelt.. Men morro!
Har ikke sett igjennom bildene ennå, men tror jeg fikk noen fine Vil ikke legge ut så mange bilder fra slike ting her, i tilfelle personene avbildet skulle ha noe imot det.
Dette er en fotoside, så jeg holder meg til å legge ut de litt mer "proffe" bildene som jeg tar med nikonet her tror jeg.
Kvelden kom, og vi alle sammen la oss til å sove ute rundt bålet. Men løp raskt inn igjen da vi alle våknet midt på natta av at det regnet. Utenom jeg, Linn og Lisabeth. Vi dro en presenning over oss, og sov videre. Linn gikk inn en eller annen gang i løpet av natta, uten at jeg merket noe iallefall. Da morgenen kom, våknet jeg av at jeg strakte meg - og fikk massevis av vanndråper i trynet. Ugh! Ikke den beste måten å bli vekt på, akkurat. Blæh.
Maja og Anniken dro ned neste dag. Maja fordi hun hadde miljølærervakt ("nattevakt") på internatet. Så den dagen skulle vi ri oss en tur, muligens til toppen av Vassfjellet. Men oppover veien der var det så mye snø at det ga vi opp. Så vi red oss en tur oppover en annen vei istedet, hvor det etterhvert var så myrete at vi bare måtte snu. Noen av oss snudde tilbake og galopperte oppover bakkene, bare for å få trent hestene bittelitt iallefall Så red vi ned igjen, og tilbragte resten av dagen med å sove, slappe av, sove og kose oss. Noe vi også hadde gjort før vi dro ut på turen. Anders hadde med seg Twister da han stakk innom en tur, og det var jo ganske morsomt.. En stund.. :P Før vi fant på noe annet.
Om kvelden vekslet vi på å løpe inn og ut mellom bål og skur/hytte ettersom det kom regnbyger nå og da. Vi la inni ved i ovnen i hytta stadig vekk, så det ikke skulle bli kaldt der til vi skulle legge oss. For ingen av oss orket å ligge ute en natt til. Den vesle, koselige, varme hytta var myye mer fristende.
Vi hadde da en koselig kveld, bortsett fra at min nå ganske velkjente depresjon nok en gang kom sigende og gjorde livet mørkt. Nei, jeg er ikke manisk depressiv. Har bare litt av hvert å stri med for tiden. Personlig. Ikke tenk på det ;)
Da leggetid kom, stablet vi oss sammen i hytta. Jeg, Lisabeth, Kristin og Ida strødd rundt på gulvet, og Linn oppå benken. På bordet torde nok ingen ligge, for det var så vaklende og ustødig. Vi fant etterhvert ut at bordplata ikke var festet til støttene engang! Wææh!Skjønner ikke at Lisabeth og Kristin torde å ligge UNDER bordet, jeg :P
I dag tidlig bare pakket vi sammen, salte på hestene og red ned igjen så vi rakk lunsjen. Våknet til solskinn og blå himmel. Herlig!
Fin slutt på en fin tur, til tross for regn og dårlig humør.
Ja, da var den tredagers rideturen til Øyasætra over.
Var litt uheldige med været, men skitt au. Fin tur uansett Selv om humøret var litt vel på bunn til tider. Personlige grunner.
Vi dro etter middag mandag, dvs i firetida, og var vel oppe en times tid etterpå. Ikke lange veien, seh Silvur var kjempeflink, og reagerte ikke det spor på hverken salvesker, en fem ganger så tung Silje eller den skumle jernbaneovergangen hvor Embla alltid nekter å gå over. De fleste hestene ble svette og slitne etterhvert, siden turen består kun av oppoverbakker og de fleste av oss hadde stoore sekker på oss. Så vi gikk alle sammen av og leide hestene på slutten. Trenger litt trim vi også :P
Første natta skulle Maja (læreren vår) være der oppe sammen med oss, og vi hadde en riktig trivelig kveld sammen rundt bålet. Før det mørknet hadde vi det knallmorro i "tembuilding-løypa" som er satt opp der. Vi skulle løfte èn etter èn igjennom "edderkoppnettet" for eksempel, uten å være borti tauene. Så skulle vi klatre opp på en stokk festet imellom to trær, opp og over den stokken som hang ovenfor, og klatre ned igjen imens vi holdt hverandre i hendene. VANSKELIG! Og litt skummelt.. Men morro!
Har ikke sett igjennom bildene ennå, men tror jeg fikk noen fine Vil ikke legge ut så mange bilder fra slike ting her, i tilfelle personene avbildet skulle ha noe imot det.
Dette er en fotoside, så jeg holder meg til å legge ut de litt mer "proffe" bildene som jeg tar med nikonet her tror jeg.
Kvelden kom, og vi alle sammen la oss til å sove ute rundt bålet. Men løp raskt inn igjen da vi alle våknet midt på natta av at det regnet. Utenom jeg, Linn og Lisabeth. Vi dro en presenning over oss, og sov videre. Linn gikk inn en eller annen gang i løpet av natta, uten at jeg merket noe iallefall. Da morgenen kom, våknet jeg av at jeg strakte meg - og fikk massevis av vanndråper i trynet. Ugh! Ikke den beste måten å bli vekt på, akkurat. Blæh.
Maja og Anniken dro ned neste dag. Maja fordi hun hadde miljølærervakt ("nattevakt") på internatet. Så den dagen skulle vi ri oss en tur, muligens til toppen av Vassfjellet. Men oppover veien der var det så mye snø at det ga vi opp. Så vi red oss en tur oppover en annen vei istedet, hvor det etterhvert var så myrete at vi bare måtte snu. Noen av oss snudde tilbake og galopperte oppover bakkene, bare for å få trent hestene bittelitt iallefall Så red vi ned igjen, og tilbragte resten av dagen med å sove, slappe av, sove og kose oss. Noe vi også hadde gjort før vi dro ut på turen. Anders hadde med seg Twister da han stakk innom en tur, og det var jo ganske morsomt.. En stund.. :P Før vi fant på noe annet.
Om kvelden vekslet vi på å løpe inn og ut mellom bål og skur/hytte ettersom det kom regnbyger nå og da. Vi la inni ved i ovnen i hytta stadig vekk, så det ikke skulle bli kaldt der til vi skulle legge oss. For ingen av oss orket å ligge ute en natt til. Den vesle, koselige, varme hytta var myye mer fristende.
Vi hadde da en koselig kveld, bortsett fra at min nå ganske velkjente depresjon nok en gang kom sigende og gjorde livet mørkt. Nei, jeg er ikke manisk depressiv. Har bare litt av hvert å stri med for tiden. Personlig. Ikke tenk på det ;)
Da leggetid kom, stablet vi oss sammen i hytta. Jeg, Lisabeth, Kristin og Ida strødd rundt på gulvet, og Linn oppå benken. På bordet torde nok ingen ligge, for det var så vaklende og ustødig. Vi fant etterhvert ut at bordplata ikke var festet til støttene engang! Wææh!Skjønner ikke at Lisabeth og Kristin torde å ligge UNDER bordet, jeg :P
I dag tidlig bare pakket vi sammen, salte på hestene og red ned igjen så vi rakk lunsjen. Våknet til solskinn og blå himmel. Herlig!
Fin slutt på en fin tur, til tross for regn og dårlig humør.
