Lost in orientering
Dato: 21. Mai 2009
Jah. Tittelen sier vel det meste? Vi hadde orientering i gymmen i dag. Greit nok det, selv om jeg ikke hadde noe særlig lyst. Jeg elsker å gå rundt i skogen og slikt altså, og synes egentlig at orientering er ganske morsomt. Men ikke i dag. Trøtt, forbanna og sliten. Umotivert. Perfekt kombinasjon.
Men jeg møtte jo opp, siden jeg ikke har samvittighet til å skulke som vanlig. Fikk kart og lapp til å klippe et hull i på hver post. Klokka 09.16 satte jeg avsted i pøsregnet. Har løpt denne løpya to ganger før, så jeg følte meg ganske trygg på området. Begynte med å bomme på første posten, men fant den til slutt. Var ikke så langt unna, seh.
Ikke før ved andre posten kjente jeg vannet trekke igjennom skoene og buksa. Da hadde jeg jo bare sju poster igjen å nå. Jippi! -.-
Med klissvåt adidasbukse og surklende sko fortsatte jeg ferden mot post tre, som jeg fant relativt fort faktisk, og til post fire. Her tenkte jeg at jeg skulle ta samme snarvei som sist, selv om jeg nesten gikk meg vill den gangen. Men ikke nå. Jeg gadd ikke surre opp og ned rundt de haugene midt i hogstfeltet, så jeg løp straka vegen opp til lysløypa igjen. Sjekket kartet, og løp videre mot der jeg så at løypa gjorde en sving. Like borti der skulle neste post være på en haug, til vest for to hus. Haugen så jeg. Men hvor var vest? Og hvor var husene? Hm. Løpe videre langs løypa, og utforske noen småveier. Ingenting.
Joda, jeg fant en haug med noen hus nedenfor, men det var jo et byggefelt! Og dyrket mark like ved.. Det stod ikke på kartet? Jaja. Sikkert et gammelt kart da.. Men de jordene så ikke ut til å være bare tre år gamle? Hmm..
"E trur e ha gått me bort.. -.-' " kom tikkende inn på Linn J sin mobil noen minutter med løping og en dotur etterpå. Like etter ringte Kim Esten bekymret, men jeg feide det bort med at jeg skulle nok finne tilbake til lysløypa. Meldinga til Linn var jo bare på morro, egentlig. Som sagt så gjort. Lysløypa ble funnet, og jeg studerte kartet for ørtende gang. Shit! Myra jeg hadde krysset på vei mot haugen lå jo heelt der nede i hjørnet.. Og haugen jeg stod på vistes ikke engang.. Ooops. Ble visst en liten tur utenfor kartet på meg da :P Hihi. Så begynte tilbaketuren. Ikke noe langt, men oppoverbakker hele veien. Fant veien opp til haugen med husene på, og fant posten på vei opp dit. Ikke særlig godt gjemt engang.
Husene så jeg ikke noe til fremdeles, så jeg fortsatte oppgitt videre. Tenkte det var best å følge lysløypa og stien videre til neste post da, istedet for å tulle meg bort på snarveier igjen. Ned i en liten dal og opp nok en haug, DER var husene. Eller hyttene, da. og der var posten. Hvilken post var det jeg hadde funnet lengre nedi veien da, mon tro?? Jaja. Måtte vel nesten få pluss i margen fordi jeg hadde et ekstra hull i lappen min da ^^
Bendik, læreren, ringte også, men da hadde jeg jo funnet rett vei. Det hørtes ut som om jeg hadde god tid, men på vei mellom post fem og seks hørte jeg noen brøl nedi skogen, og mot meg kom Magne og Espen pesende. Det var bare noen minutter til bussen gikk! Oida.. Shit. Jeg var ikke den eneste som var igjen da. Frida og Katrine hadde visst heller ikke kommet tilbake enda. Magne løp i forveien, og Espen slo følge med meg tilbake. Resten av postene dreit jeg i. Bendik hadde jo sagt at det ikke var så farlig om jeg ikke var innom alle. På parkeringsplassen ble vi møtt av applaus fra Bendik. Alle de andre satt ventende i bussen. Hvorfor er det slik at det alltid er MEG folk venter på? -.-
Men jeg kom meg da frem, i det minste! ;D
Hadde, av naturlige og praktiske grunner, ikke med meg kamera. Så det blir dessverre bare tekst denne gangen.
Jah. Tittelen sier vel det meste? Vi hadde orientering i gymmen i dag. Greit nok det, selv om jeg ikke hadde noe særlig lyst. Jeg elsker å gå rundt i skogen og slikt altså, og synes egentlig at orientering er ganske morsomt. Men ikke i dag. Trøtt, forbanna og sliten. Umotivert. Perfekt kombinasjon.
Men jeg møtte jo opp, siden jeg ikke har samvittighet til å skulke som vanlig. Fikk kart og lapp til å klippe et hull i på hver post. Klokka 09.16 satte jeg avsted i pøsregnet. Har løpt denne løpya to ganger før, så jeg følte meg ganske trygg på området. Begynte med å bomme på første posten, men fant den til slutt. Var ikke så langt unna, seh.
Ikke før ved andre posten kjente jeg vannet trekke igjennom skoene og buksa. Da hadde jeg jo bare sju poster igjen å nå. Jippi! -.-
Med klissvåt adidasbukse og surklende sko fortsatte jeg ferden mot post tre, som jeg fant relativt fort faktisk, og til post fire. Her tenkte jeg at jeg skulle ta samme snarvei som sist, selv om jeg nesten gikk meg vill den gangen. Men ikke nå. Jeg gadd ikke surre opp og ned rundt de haugene midt i hogstfeltet, så jeg løp straka vegen opp til lysløypa igjen. Sjekket kartet, og løp videre mot der jeg så at løypa gjorde en sving. Like borti der skulle neste post være på en haug, til vest for to hus. Haugen så jeg. Men hvor var vest? Og hvor var husene? Hm. Løpe videre langs løypa, og utforske noen småveier. Ingenting.
Joda, jeg fant en haug med noen hus nedenfor, men det var jo et byggefelt! Og dyrket mark like ved.. Det stod ikke på kartet? Jaja. Sikkert et gammelt kart da.. Men de jordene så ikke ut til å være bare tre år gamle? Hmm..
"E trur e ha gått me bort.. -.-' " kom tikkende inn på Linn J sin mobil noen minutter med løping og en dotur etterpå. Like etter ringte Kim Esten bekymret, men jeg feide det bort med at jeg skulle nok finne tilbake til lysløypa. Meldinga til Linn var jo bare på morro, egentlig. Som sagt så gjort. Lysløypa ble funnet, og jeg studerte kartet for ørtende gang. Shit! Myra jeg hadde krysset på vei mot haugen lå jo heelt der nede i hjørnet.. Og haugen jeg stod på vistes ikke engang.. Ooops. Ble visst en liten tur utenfor kartet på meg da :P Hihi. Så begynte tilbaketuren. Ikke noe langt, men oppoverbakker hele veien. Fant veien opp til haugen med husene på, og fant posten på vei opp dit. Ikke særlig godt gjemt engang.
Husene så jeg ikke noe til fremdeles, så jeg fortsatte oppgitt videre. Tenkte det var best å følge lysløypa og stien videre til neste post da, istedet for å tulle meg bort på snarveier igjen. Ned i en liten dal og opp nok en haug, DER var husene. Eller hyttene, da. og der var posten. Hvilken post var det jeg hadde funnet lengre nedi veien da, mon tro?? Jaja. Måtte vel nesten få pluss i margen fordi jeg hadde et ekstra hull i lappen min da ^^
Bendik, læreren, ringte også, men da hadde jeg jo funnet rett vei. Det hørtes ut som om jeg hadde god tid, men på vei mellom post fem og seks hørte jeg noen brøl nedi skogen, og mot meg kom Magne og Espen pesende. Det var bare noen minutter til bussen gikk! Oida.. Shit. Jeg var ikke den eneste som var igjen da. Frida og Katrine hadde visst heller ikke kommet tilbake enda. Magne løp i forveien, og Espen slo følge med meg tilbake. Resten av postene dreit jeg i. Bendik hadde jo sagt at det ikke var så farlig om jeg ikke var innom alle. På parkeringsplassen ble vi møtt av applaus fra Bendik. Alle de andre satt ventende i bussen. Hvorfor er det slik at det alltid er MEG folk venter på? -.-
Men jeg kom meg da frem, i det minste! ;D
Hadde, av naturlige og praktiske grunner, ikke med meg kamera. Så det blir dessverre bare tekst denne gangen.
