Skoleavslutning og utflytting..
Dato: 21. Juni 2009
Jaa, da var det skoleåret over. Allerede. Føles ut som om det begynte i går..
Kommer til å savne Øya noe helt forferdelig denne gangen også, selv om jeg trofast kommer tilbake neste år. Kommer til å savne folket, gjengen jeg hang sammen med og alle de andre jeg så og snakket med hver dag. For noen dager siden syntes jeg avslutningen og den endelige romvasken virket så langt borte, at jeg utsatte sistnevnte i det lengste. Så det ble nattearbeid og stress for å bli ferdig. Fikk veldig god hjelp av snille Jonas, da :) Jeg trodde jeg hadde sent hjem det meste, så det ikke skulle bli så mye å ta med seg hjem siste dagen. Men neida. Ting og tang dukket opp, og jeg endte opp med ikke mindre enn 4 fulle banankasser, 1,5 søppelsekker, en bag stappfull av klær, to sekker pluss en god del til. Og alt hesteutstyret, seff.
Jeg hadde som mål å IKKE få den største haugen på internatet dette året slik som jeg greide i fjor, noe jeg feilet stygt på. Mulig at Yvonne hadde litt mer enn meg sammenlagt, men min haug var fremdeles den største av de som lå i gangen. Vi var bare tre som bodde på internat A da, men.. Litt verre i fjor når vi muligens var oppi 15-20 stk :P
Men så er jeg ganske dårlig til å pakke også, da. Er veldig dårlig når det gjelder å pakke mest mulig så det tar minst mulig plass.
Èn av kassene hadde litt plass til overs, ja, men det er fordi jeg hadde et genialt sorteringssystem ü Den ene kassen skulle KUN inneholde Subaru- og Rallyeffekter. KUN det. Og det greide jeg! ;D Den ble nesten full av alle modellbilene, bildene, plakatene, nipset, bøkene og alt det andre jeg har samlet opp. *stolt*
Avlsutningsturen vår skulle egentlig gå til Prestbuvatnet på Hølonda, men så langt kom vi aldri. Vi som gikk Villmark fordypning skulle reise oppover rett etter morgensamlinga torsdag og gjøre klart til de andre kom, men været var så dårlig at det ble sløyfet. Vi tok oss en dagstur på Øyasætra istedet, noe som ble mer enn vellykket! Jeg skulket riktignok unna da villmark dro oppover tidligere, nettopp fordi jeg ikke var ferdig med romvasken. Det samme gjaldt noen av de andre også, så jeg har ikke særlig dårlig samvittighet. Faktisk.
så snart jeg var ferdig med rommet, salte jeg opp Embla og red oppover sammen med Ida på Nathasja og Kaja som gikk. Vi tok for første gang undergangen under jernbanen, siden Embla blånekter på å gå over både brua og overgangen på Kvål. Hun har fått strøm begge steder, og skyr unna så snart vi nærmer oss. Men undergangen gikk kjempebra, selv om både jeg og Ida måtte ligge flate for ikke å bli feid av :P Litt lavt under taket, seh. Men det gikk bra!
Vel oppe slapp vi hestene, så de fikk gresse og kose seg i innhegningen rundt sætra. Chanty, hunden til Maja, satt oppe ved oss og pep, og ville myye heller være sammen med hestene enn med oss :P Det ble grilling og kos, forskrekkelse, latter og morro. Vi lagde noe wok-greier innpakket i folie, som vi la på bålet. Imens jeg satt og spiste min (NAM!), lød det plutselig et høyt smell fra bålet idet en stein sprakk, og ettellerannet fløy i min retning. Jeg rakk ikke reagere før jeg kjente en stikkende smerte på låret. Maten min fløy, og jeg børstet febrilsk bort en diigre gloa som hadde landet der og etterlot seg et stOrt hull i buksa mi -.- Se bilder nedenfor.
Det gikk heldigvis bra, da. Kom fra det med nok et brent hull i den beste villmarksbuksa mi, en litt stor vannblemme på låret og litt hjertebank. Skal nok overleve :) Maten overlevde også, til takk for folien som jeg ikke hadde brettet helt ut enda. Ingenting falt ut, og bra var det. Etter maten ble det litt leker og skøy. Vi slet oss ut med leker hvor vi sprang etter hverandre, tråkket på føttene til hverandre og klatret. Sistnevnte gikk ikke særlig bra, da. På sætra er det nemlig en "teambuildingsløype", hvor en av aktivitetene er å stå i rekke, holde hverandre i hendene og klatre over to stokker festet mellom to trær. Stokkene er rimelig høyt oppe, så det er slett ikke så enkelt som det høres ut for. Spesiellt ikke når den nederste stokken, som jeg, Kristin og Maja stod på, hadde fått nok og bestemte seg for å knekke rett av. Kristin og Maja falt ned, imens jeg ble såvidt hengende på magen over den øverste stokken. Et under at ikke piercingen tok skade av det! Kom fra det med to kraftige blåmerker bare. Kristin og Maja overlevde de også :)
Etterhvert salte vi på hestene og red ned igjen. Turen gikk greit, bortsett fra at Embla spraket bakut da Espen prøvde å hoppe opp på ryggen hennes bakfra :P
Fredag var det avslutning. Trist, men sant. Mamma og pappa kom rundt 12 - halv 1, og jeg fikk skiftet til bunad i en fei før jeg skulle møte opp i gangen og selge Rettferdig Handel-varer sammen med Espen. Men først ble vi hestegjengen tatt bilder av samlet, og vi fikk hver vår diplom. Jeg ble utnevnt til "Årets Spikker" på grunn av en etterligning av noe jeg ikke vil nevne her som jeg spikket på tredagersturen til Øyasætra :P Hihi ^^
Har merke etter vannblemma i hånda fremdeles.
På avslutningen kom elever frem og takket lærerne for året og opplevelsene, lærerne kom opp og takket elevene, delte ut utmerkelser og priser og fortalte om ting. Vi fikk også se Photostoryer (bildeserier) fra året, blant annet den jeg lagde fra Villmark 08/09. Masse morsomme bilder og gode minner! Begynte nesten å grine flere ganger under avslutningen, men greide å holde tårene tilbake. Kommer til å savne alle sammen sånn! Etterpå var det sodd i matsalen. Vi hestegjengen samlet oss for siste gang rundt bordet "vårt" i hjørnet. Jeg skyndte meg å spise, så jeg skulle få bedre tid til å gå rundt og si hade til folk. Dessuten, så skulle vi en tur oppå Langløkken så mamma og pappa skulle få se hvordan det er inne der.
Jeg og Linn M gikk rundt og sa hade til folk, og jeg har aldri fått SÅ mange klemmer på èn dag før! x'P Vi angrep alle vi så :P Bortsett fra slike som vi ikke tåler trynet på, da. Jeg fikk klem av den kjekkeste læreren på skolen i år også ^^ *sukk* Hihi :P
Også fikk jeg hele TRE klemmer fra Petter.. Guuri, som jeg savner ham..
Så snart flyttelasset, hesteutstyret og lasset til Linn M var stappet inn i bilen kjørte vi opp til Langløkken for å se huset innvendig. Linn og moren hennes ble også med. Så kjørte vi ned til Øya igjen og lastet inn Embla. Dæven hun har blitt enkel å laste! Før var hun rene marerittet. Hun er ikke overlykkelig over å bli lastet, så hun stopper og nekter å gå rett foran rampen. Men så snart hun kjenner longelina bak rumpa tusler hun opp uten videre protester, for da vet hun at hun ikke har noe annet valg. Så får hun masse godteri og kos inni hengeren :)
Selv om jeg savner Øya noe veldig, må jeg innrømme at det var herlig å komme hjem for å bli. Selv om det føles ut som om jeg er hjemme bare for nok ei helg.. Kanskje det har noe med det at jeg drar til Paris om noen få dager? Sikkert nok.. :P
Jaa, da var det skoleåret over. Allerede. Føles ut som om det begynte i går..
Kommer til å savne Øya noe helt forferdelig denne gangen også, selv om jeg trofast kommer tilbake neste år. Kommer til å savne folket, gjengen jeg hang sammen med og alle de andre jeg så og snakket med hver dag. For noen dager siden syntes jeg avslutningen og den endelige romvasken virket så langt borte, at jeg utsatte sistnevnte i det lengste. Så det ble nattearbeid og stress for å bli ferdig. Fikk veldig god hjelp av snille Jonas, da :) Jeg trodde jeg hadde sent hjem det meste, så det ikke skulle bli så mye å ta med seg hjem siste dagen. Men neida. Ting og tang dukket opp, og jeg endte opp med ikke mindre enn 4 fulle banankasser, 1,5 søppelsekker, en bag stappfull av klær, to sekker pluss en god del til. Og alt hesteutstyret, seff.
Jeg hadde som mål å IKKE få den største haugen på internatet dette året slik som jeg greide i fjor, noe jeg feilet stygt på. Mulig at Yvonne hadde litt mer enn meg sammenlagt, men min haug var fremdeles den største av de som lå i gangen. Vi var bare tre som bodde på internat A da, men.. Litt verre i fjor når vi muligens var oppi 15-20 stk :P
Men så er jeg ganske dårlig til å pakke også, da. Er veldig dårlig når det gjelder å pakke mest mulig så det tar minst mulig plass.
Èn av kassene hadde litt plass til overs, ja, men det er fordi jeg hadde et genialt sorteringssystem ü Den ene kassen skulle KUN inneholde Subaru- og Rallyeffekter. KUN det. Og det greide jeg! ;D Den ble nesten full av alle modellbilene, bildene, plakatene, nipset, bøkene og alt det andre jeg har samlet opp. *stolt*
Avlsutningsturen vår skulle egentlig gå til Prestbuvatnet på Hølonda, men så langt kom vi aldri. Vi som gikk Villmark fordypning skulle reise oppover rett etter morgensamlinga torsdag og gjøre klart til de andre kom, men været var så dårlig at det ble sløyfet. Vi tok oss en dagstur på Øyasætra istedet, noe som ble mer enn vellykket! Jeg skulket riktignok unna da villmark dro oppover tidligere, nettopp fordi jeg ikke var ferdig med romvasken. Det samme gjaldt noen av de andre også, så jeg har ikke særlig dårlig samvittighet. Faktisk.
så snart jeg var ferdig med rommet, salte jeg opp Embla og red oppover sammen med Ida på Nathasja og Kaja som gikk. Vi tok for første gang undergangen under jernbanen, siden Embla blånekter på å gå over både brua og overgangen på Kvål. Hun har fått strøm begge steder, og skyr unna så snart vi nærmer oss. Men undergangen gikk kjempebra, selv om både jeg og Ida måtte ligge flate for ikke å bli feid av :P Litt lavt under taket, seh. Men det gikk bra!
Vel oppe slapp vi hestene, så de fikk gresse og kose seg i innhegningen rundt sætra. Chanty, hunden til Maja, satt oppe ved oss og pep, og ville myye heller være sammen med hestene enn med oss :P Det ble grilling og kos, forskrekkelse, latter og morro. Vi lagde noe wok-greier innpakket i folie, som vi la på bålet. Imens jeg satt og spiste min (NAM!), lød det plutselig et høyt smell fra bålet idet en stein sprakk, og ettellerannet fløy i min retning. Jeg rakk ikke reagere før jeg kjente en stikkende smerte på låret. Maten min fløy, og jeg børstet febrilsk bort en diigre gloa som hadde landet der og etterlot seg et stOrt hull i buksa mi -.- Se bilder nedenfor.
Det gikk heldigvis bra, da. Kom fra det med nok et brent hull i den beste villmarksbuksa mi, en litt stor vannblemme på låret og litt hjertebank. Skal nok overleve :) Maten overlevde også, til takk for folien som jeg ikke hadde brettet helt ut enda. Ingenting falt ut, og bra var det. Etter maten ble det litt leker og skøy. Vi slet oss ut med leker hvor vi sprang etter hverandre, tråkket på føttene til hverandre og klatret. Sistnevnte gikk ikke særlig bra, da. På sætra er det nemlig en "teambuildingsløype", hvor en av aktivitetene er å stå i rekke, holde hverandre i hendene og klatre over to stokker festet mellom to trær. Stokkene er rimelig høyt oppe, så det er slett ikke så enkelt som det høres ut for. Spesiellt ikke når den nederste stokken, som jeg, Kristin og Maja stod på, hadde fått nok og bestemte seg for å knekke rett av. Kristin og Maja falt ned, imens jeg ble såvidt hengende på magen over den øverste stokken. Et under at ikke piercingen tok skade av det! Kom fra det med to kraftige blåmerker bare. Kristin og Maja overlevde de også :)
Etterhvert salte vi på hestene og red ned igjen. Turen gikk greit, bortsett fra at Embla spraket bakut da Espen prøvde å hoppe opp på ryggen hennes bakfra :P
Fredag var det avslutning. Trist, men sant. Mamma og pappa kom rundt 12 - halv 1, og jeg fikk skiftet til bunad i en fei før jeg skulle møte opp i gangen og selge Rettferdig Handel-varer sammen med Espen. Men først ble vi hestegjengen tatt bilder av samlet, og vi fikk hver vår diplom. Jeg ble utnevnt til "Årets Spikker" på grunn av en etterligning av noe jeg ikke vil nevne her som jeg spikket på tredagersturen til Øyasætra :P Hihi ^^
Har merke etter vannblemma i hånda fremdeles.
På avslutningen kom elever frem og takket lærerne for året og opplevelsene, lærerne kom opp og takket elevene, delte ut utmerkelser og priser og fortalte om ting. Vi fikk også se Photostoryer (bildeserier) fra året, blant annet den jeg lagde fra Villmark 08/09. Masse morsomme bilder og gode minner! Begynte nesten å grine flere ganger under avslutningen, men greide å holde tårene tilbake. Kommer til å savne alle sammen sånn! Etterpå var det sodd i matsalen. Vi hestegjengen samlet oss for siste gang rundt bordet "vårt" i hjørnet. Jeg skyndte meg å spise, så jeg skulle få bedre tid til å gå rundt og si hade til folk. Dessuten, så skulle vi en tur oppå Langløkken så mamma og pappa skulle få se hvordan det er inne der.
Jeg og Linn M gikk rundt og sa hade til folk, og jeg har aldri fått SÅ mange klemmer på èn dag før! x'P Vi angrep alle vi så :P Bortsett fra slike som vi ikke tåler trynet på, da. Jeg fikk klem av den kjekkeste læreren på skolen i år også ^^ *sukk* Hihi :P
Også fikk jeg hele TRE klemmer fra Petter.. Guuri, som jeg savner ham..
Så snart flyttelasset, hesteutstyret og lasset til Linn M var stappet inn i bilen kjørte vi opp til Langløkken for å se huset innvendig. Linn og moren hennes ble også med. Så kjørte vi ned til Øya igjen og lastet inn Embla. Dæven hun har blitt enkel å laste! Før var hun rene marerittet. Hun er ikke overlykkelig over å bli lastet, så hun stopper og nekter å gå rett foran rampen. Men så snart hun kjenner longelina bak rumpa tusler hun opp uten videre protester, for da vet hun at hun ikke har noe annet valg. Så får hun masse godteri og kos inni hengeren :)
Selv om jeg savner Øya noe veldig, må jeg innrømme at det var herlig å komme hjem for å bli. Selv om det føles ut som om jeg er hjemme bare for nok ei helg.. Kanskje det har noe med det at jeg drar til Paris om noen få dager? Sikkert nok.. :P
Hestegjengen
