Alltid freidig når du går
Dato: 23. August 2009
"Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder!"
Denne linjen var veldig viktig for det norske folk under krigen. Hvorfor, det skjønner du vel. Den nevnes også i begynnelsen av dokumentaren Max Manus - Mannen og Myten. Når jeg tenker meg om, så er det et utrolig fint vers. "Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller." lyder hele verset.
Etter litt søking rundt om på nettet fant jeg ut at det kommer fra salmen "Alltid Freidig", som ble skrevet av den danske presten Christian Richardt i 1867. Melodien ble lagd av Christoph Ernst Friedrich Weyse i 1838. Den er i dag mye brukt i både konfirmasjon, begravelser og bryllup. Den var blandt annet den siste salmen som ble sunget i bryllupet til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002.
Den er innspilt flere ganger, men jeg finner den ikke så jeg får lastet den ned -.- Men derimot fant jeg en annen side, som egentlig er hovedgrunnen til at jeg skriver denne bloggen. Tenkte å føye det med forrige blogg, men den var allerede aalt for lang.
"Vi er i Borggården på Falstad.
Om det er tidlig i mai, har den gamle bjørka fra krigens dager allerede kledd seg i sin grønne drakt – i dag som den gang et livets og håpets tegn. Ja, også et trassens tegn, her hvor historien kleber seg dystert til veggene i det innelukkede gårdsrom. For hit kan ingen komme uten å kjenne hvordan krigens historie ligger rugende tungt over hele Falstad-området.
Men noen fornemmer det sterkere enn andre.
Jeg tenker på dere som er ett med denne historien, fordi dere er merket for livet – på kropp og på sinn – fra dager og uker og måneder og år som fanger på Falstad.
Men det er flere enn dere. Jeg tenker også på alle som er vevet inn i Falstads historie gjennom mennesker som stod dem nær: ektefeller, slektninger, naboer, venner…..
Noen kom seg velberget gjennom lidelsene her.
Andre kom tilbake fra Falstad, merket for livet, mange underveis til et annet helvete……
Og mange kom aldri tilbake………."
Det er en preken fra en gudstjeneste holdt av biskop Finn Wagle den 12. Mai 2002 i borggården på Falstad. Tilfeldigheter?
Jeg fikk klump i halsen da jeg leste dette, og etterhvert tårer i øynene. Turen til Falstad gjorde så sterkt inntrykk på meg. Dessuten så skal det veldig lite til før jeg blir rørt av sånt. Og det ER sant, det ligger en dyster stemning over området der. Har du ikke vært der og merket det selv, skjønner du meg kanskje ikke.
"Når vi etter prekenen nå skal synge ”Alltid freidig når du går”, så blir det som et ekko til alle de gangene denne salmen ble sunget her på Falstad gjennom tunge krigsår - ved retterstedet eller i en fangecelle. Noen ganger ble salmen sunget høyt, andre ganger lå den i et fangesinn som en taus beslutning, eller den ble formulert som den siste hilsen i avskjedsbrevet fra den dødsdømte…..
”Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne….” Det ble salmen fremfor alle andre under motstandskampen under krigen her hjemme. Og den var også det naturlige valg i så mang en gravferd under krigens år, nettopp fordi det er en salme for livet.
I trass og i tro ble det sunget:
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært, døden ikke heller.
Slik vil vi også om en liten stund synge salmen, i trass og i tro, som et ekko av fangenes sang den gangen, og som et motto for kampen resten av vårt korte liv:
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder."
Jeg vet ikke hvorfor jeg legger ut dette.. Ble bare inspirert. Jeg er sånn. Sentimental så det holder. Men trives med det også. Og det er litt morsomt at jeg fant akkurat denne siden, nå som jeg akkurat har publisert en blogg fra Falstad. Husker ikke om jeg begynte med bloggen før eller etter jeg fant denne siden, men det kan være det samme.
"Hvordan tok vi imot alle dem som kom tilbake etter å ha sonet sin straff, fordi de var på feil side under krigen? I andre straffesaker er det slik, at når den dømte har sonet sin straff, så får han eller hun begynne på nytt..
Hvor mange av de som kom tilbake etter sonet straff fikk aldri begynne på nytt?
Hvor mange barn fikk sin barndom merket av at ikke de, men deres foreldre var på feil side?
Hvor mange skal enda i dag – 60 år etter – dømmes av fortidens synder og ikke av et helt, levd liv?"
Tenk litt på den..
"Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder!"
Denne linjen var veldig viktig for det norske folk under krigen. Hvorfor, det skjønner du vel. Den nevnes også i begynnelsen av dokumentaren Max Manus - Mannen og Myten. Når jeg tenker meg om, så er det et utrolig fint vers. "Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller." lyder hele verset.
Etter litt søking rundt om på nettet fant jeg ut at det kommer fra salmen "Alltid Freidig", som ble skrevet av den danske presten Christian Richardt i 1867. Melodien ble lagd av Christoph Ernst Friedrich Weyse i 1838. Den er i dag mye brukt i både konfirmasjon, begravelser og bryllup. Den var blandt annet den siste salmen som ble sunget i bryllupet til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002.
Den er innspilt flere ganger, men jeg finner den ikke så jeg får lastet den ned -.- Men derimot fant jeg en annen side, som egentlig er hovedgrunnen til at jeg skriver denne bloggen. Tenkte å føye det med forrige blogg, men den var allerede aalt for lang.
"Vi er i Borggården på Falstad.
Om det er tidlig i mai, har den gamle bjørka fra krigens dager allerede kledd seg i sin grønne drakt – i dag som den gang et livets og håpets tegn. Ja, også et trassens tegn, her hvor historien kleber seg dystert til veggene i det innelukkede gårdsrom. For hit kan ingen komme uten å kjenne hvordan krigens historie ligger rugende tungt over hele Falstad-området.
Men noen fornemmer det sterkere enn andre.
Jeg tenker på dere som er ett med denne historien, fordi dere er merket for livet – på kropp og på sinn – fra dager og uker og måneder og år som fanger på Falstad.
Men det er flere enn dere. Jeg tenker også på alle som er vevet inn i Falstads historie gjennom mennesker som stod dem nær: ektefeller, slektninger, naboer, venner…..
Noen kom seg velberget gjennom lidelsene her.
Andre kom tilbake fra Falstad, merket for livet, mange underveis til et annet helvete……
Og mange kom aldri tilbake………."
Det er en preken fra en gudstjeneste holdt av biskop Finn Wagle den 12. Mai 2002 i borggården på Falstad. Tilfeldigheter?
Jeg fikk klump i halsen da jeg leste dette, og etterhvert tårer i øynene. Turen til Falstad gjorde så sterkt inntrykk på meg. Dessuten så skal det veldig lite til før jeg blir rørt av sånt. Og det ER sant, det ligger en dyster stemning over området der. Har du ikke vært der og merket det selv, skjønner du meg kanskje ikke.
"Når vi etter prekenen nå skal synge ”Alltid freidig når du går”, så blir det som et ekko til alle de gangene denne salmen ble sunget her på Falstad gjennom tunge krigsår - ved retterstedet eller i en fangecelle. Noen ganger ble salmen sunget høyt, andre ganger lå den i et fangesinn som en taus beslutning, eller den ble formulert som den siste hilsen i avskjedsbrevet fra den dødsdømte…..
”Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne….” Det ble salmen fremfor alle andre under motstandskampen under krigen her hjemme. Og den var også det naturlige valg i så mang en gravferd under krigens år, nettopp fordi det er en salme for livet.
I trass og i tro ble det sunget:
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært, døden ikke heller.
Slik vil vi også om en liten stund synge salmen, i trass og i tro, som et ekko av fangenes sang den gangen, og som et motto for kampen resten av vårt korte liv:
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder."
Jeg vet ikke hvorfor jeg legger ut dette.. Ble bare inspirert. Jeg er sånn. Sentimental så det holder. Men trives med det også. Og det er litt morsomt at jeg fant akkurat denne siden, nå som jeg akkurat har publisert en blogg fra Falstad. Husker ikke om jeg begynte med bloggen før eller etter jeg fant denne siden, men det kan være det samme.
"Hvordan tok vi imot alle dem som kom tilbake etter å ha sonet sin straff, fordi de var på feil side under krigen? I andre straffesaker er det slik, at når den dømte har sonet sin straff, så får han eller hun begynne på nytt..
Hvor mange av de som kom tilbake etter sonet straff fikk aldri begynne på nytt?
Hvor mange barn fikk sin barndom merket av at ikke de, men deres foreldre var på feil side?
Hvor mange skal enda i dag – 60 år etter – dømmes av fortidens synder og ikke av et helt, levd liv?"
Tenk litt på den..
'Bjørka i Borggården har allerede pyntet seg i sin vårgrønne drakt - et bud om fornyelse og nytt liv enda en gang.' - Avsluttningen på prekenen. Bildet tok jeg den dagen vi var der.
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!
Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.
Tusen hjertelig takk til Wikipedia.org for informasjon om temaet og Kirken.no/Nidaros for lånet av prekenen.
