So here we stand, in our secret place..
Dato: 25. September 2009
Okei, jeg aner ikke grunnen til overskriften. Sikkert fordi den rullet igjennom ørene mine idet jeg begynte å lage denne bloggen. Queen of my Heart med Westlife. Nydelig sang, nydelig tekst. En av de "gamle" slagerne som jeg aldri blir lei av. Hvis du har finlest faktaen om meg, vet du nok at jeg elsker Westlife. Og jeg er stolt av det. Nemlig. Jeg blir som oftest bare møtt med latter og negative reaksjoner når jeg innrømmer at jeg liker dem, men jeg fortsetter å gjøre det. Er det snakk om musikk, kan jeg plutselig bare komme med "E lika Westlife, e!" og et smil. Jeg smiler uansett, selv om jeg vet at det er sjelden jeg får positive reaksjoner på tilståelsen min. Men samma det vel. Alle har forskjellig smak, ikke sant? Jeg hører på masse annet enn Westlife også, så det så. Nok om det.
Lite aktivitet den siste uka skyldes utplasseringen. Det stod på Upcoming Events på fremsiden, så det er mulig mesteparten har fått det med seg. De jeg bodde hos hadde ikke trådløst nett, og jeg hadde lite lyst til å okkupere dataen deres hele tiden. Så det ble ei uke nesten uten nett, og jeg overlevde.
Var utplassert hos en sauebonde i Rennebu hele uka, og trivdes kjempegodt. Kjempegreie folk!
De hadde visst kyr også, som de hadde i det store samdriftsfjøset jeg tidligere har lagt merke til når vi har kjørt forbi. Fikk være med og melke der i går kveld :D Morro!! Selv om det var veldig uvant med løsdrift og melkegrav. (altså, at de som melker står lavere enn kyrne, så man slipper å bøye seg ned for å sette på melkeorganet) Sikkert mye bedre med tanke på ryggen, kan jeg tenke meg. Men som sagt, uvant! Jurene kom jo ca på høyde med skuldrene mine, og kyrne virket enda digrere enn vanlig x.O Men det gikk ganske greit. Fikk jo teken på det til slutt, og greide å sette på organene uten å slippe inn så altfor mye luft. (det er visst ikke bra for vacuumsystemet).
Og enda mer uvant; de hadde noen små flasker med noeslags såpe som skummet, som de dyppet spenene i og deretter tørket av med papir. Aldri vært borti noe sånt før. Nymotens greier. Må ærlig innrømme at jeg foretrekker "gamlemetoden" hvor man vasker av spenene med vanlige kluter med vann på. Synes det er likeså effektivt. Menmen.
Hun jeg hadde fjøset sammen med var søsteren til en av lærerne vi hadde på VG1. Ingen tvil om at de var i slekt nei, så like å se til som de er! Kjempegrei familie det der, virker det som :) De jeg var utplassert hos var tanten og onkelen deres, forresten.
Ellers da, så gikk arbeidet ut på sauesortering, fôring, gjerding, traktorkjøring, spre gjødsel, vaske sauefjøs og lete sau i fjellet. Og den ene kvelden i kufjøset da, selvsagt. Pluss at vi var en liten tur borti der første dagen, for å flytte noen kviger og venne de på kraftfôrautomaten. Og noe av det første jeg gjorde, var å nesten knuse fingeren min. Ok, såå alvorlig var det vel ikke. Holdt tak i en stolpe ved automaten med venstrehånda for å få mer krefter til å dytte på kviga med høyrehånda bakfra, siden hun ikke ville inn i automaten selv. Kviga var langt unna fingrene mine, helt til det kom ei ku og stanget henne i sida så hun smalt rett inn i stolpen jeg holdt i. Au. Kyr er egentlig ganske myke spør du meg, men ikke i dette tilfellet. Au au.
Var ikke så vondt i begynnelsen, men etterhvert ble det fælt. Bonden ba meg hente ei bøtte med kraftfôr etter at jeg hadde stotret ut av meg et "d går bra, shø", og jeg sjanglet bortover fôrbrettet mot kraftfôrsekken. Ja, jeg sjanglet. Ble bare mer og mer svimmel, ble glovarm over hele kroppen, og synet ble uklart. Vel tilbake med bøtta måtte jeg lene meg inntil veggen på automaten for å ikke falle om, og det svartnet nesten for meg. Det er ikke kødd engang! Jeg måtte bare sette meg ned og vente på at det gikk over. Fingeren verket som besatt, og jeg ble fryktelig tørst, merkelig nok. Svimmelheten ga seg litt, så jeg kom meg bort på kontoret og fikk i meg litt vann og fikk kjølt ned fingeren litt.
Seriøst, så voldsom reaksjon har jeg aldri fått før når jeg har skadet meg! Jeg overdriver ikke i det hele tatt, har rett og slett beskrevet dønn ærlig hva som skjedde med meg. Det var skummelt! O.O Skulle ikke tro at det var såå ille å klemme fingrene..
Men det var det jo tydeligvis. Det gikk verst utover langfingeren, som straks fikk en svak blånegl. Den var skikkelig vond resten av dagen, og den er fremdeles øm. Ekkelt å skrive på tastaturet med den. Det gjør litt vondt om jeg klemmer på den midt imellom leddet og neglen enda, selv om det skjedde på mandag. I dag er det fredag. Og jeg overdriver fremdeles ikke. Og det er heller ikke meningen å syte.
Har en mistanke om at det muligens har bristet noe inni der.. Har aldri hverken bristet eller brukket noe før, så jeg vet rett og slett ikke hvordan det kjennes. Menmen. Man dør jo ikke av en skadet finger :) (forhåpentligvis). Greide jo selvsagt å slå den hånda mot et håndtak i traktoren senere samme dag, og slå fingeren borti ett eller annet under melkinga i går. Ikke godt.
Og som sagt, fikk jeg kjøre masse traktor! DET er morro det! :D Liker nesten bedre å kjøre traktor enn bil, faktisk. Myye mer oversiktlig, og så kommer den seg fram nesten overalt :)
Og både hos bonden jeg var hos og ved det storfjøset hadde de KUN traktorer med rett farge! Det vil di grønn og gul - John Deere. Mindretallet på Øya holder med dette merket, dessverre. Mesteparten leker sau og hoper seg opp rundt Valtra og Massey. Trist.
Bonden hadde to John Deerer selv, en 6210 og en 6820. Og ved storfjøset hadde de muligens oppi 4 stykker. Så ihvertfall 3 stk der. Pluss de to leketraktorene til barna. De var selvsagt også i rette farger. Endelig ett sted med masse sånt som JEG liker! Så massemasse peene John Deerer nesten overalt i hele Rennebu. Silje liker Rennebu :)
En av dagene ble viet til kun møkkakjøring sammen med eldste(?) datteren til bonden. Hun kjørte på veien, og jeg på jordet. Jeg har jo ikke traktorlappen enda, og det var et stykke fra storfjøset til jordet.
Men samma det vel. Gleder meg like mye over hver gang jeg får kjøre jeg, samme hvor kort tid det tar. Og jeg fikk god selvtillit når det gjelder traktorkjøring i løpet av uka, for plutselig kunne jeg få beskjed om å flytte traktoren dit, kjøre hit og dit, kjøre og hente det og det, UTEN at bonden var med ü Han torde altså å overlate traktoren(e) til meg, uten å være med selv. Det er stOrt for lille meg. Kanskje pappa nå blir overbevist om at jeg faktisk KAN låne beitepusseren og og traktoren og pusse beitene hjemme uten at det går riv ruskende galt. Så slipper han som leier melkekvoten og jorda vår å gjøre det. Han har sikkert mer enn nok å pusle med likevel. Krysser fingrene og håper det beste.
I dag var vi på sauesanking i fjellene ovenfor gården. Men først var det sortering av lammene som skulle sendes til slakt i morgen eller når det nå var, så de fikk inn og tørke ulla etter regnet. Men det var fort gjort, så vi dro opp i fjellet ganske tidlig. Kjørte et godt stykke, så det var ikke langt å gå opp. Men NED derimot. Gikk hele veien ned til gården. Bratt og vanskelig terreng til tider, men det gikk bra. Selv med kamerababyen rundt halsen. Alle fikk ordre fra lærerne om å ta mest mulig bilder til rapporten vi skal skrive, og som sagt så gjort. Men må innrømme at kameraet lå urørt i bagen sin helt frem til i dag, da.. *host* Jaja. Orker ikke dra på klossen inn og ut av fjøs og traktorer hele tiden. Sonyet lå selvsagt på hybelen med tomt batteri. Men tror jeg fikk nok bilder til å fylle ut rapporten ganske bra, da.
Skikkelig fine høstfarger ute nå, så jeg fikk en del høstbilder. Og masse bilder av ulldottene. Masse ull.
Border Collien Markus var med, og jeg er fremdeles fascinert over hvor flott gode gjeterhunder gjør jobben sin. Fantastisk. Markus eides av bonden jeg bodde hos, som også hadde Border Collien Cindy. hun var ung og uerfaren, og derfor ikke med på turen i dag. De hadde også en rød pusekatt med fire unger. Når jeg først holder på å ramse opp dyrene, liksom.
Nå hopper jeg frem og tilbake.
I storfjøset i går kveld, etter melkingen, skulle jeg vise fire kalver frem til melkeautomaten. Lettere sagt enn gjort, gitt! Akkurat det å få kalvene fram til automaten og dytte dem inni var ikke vanskelig i seg selv, men med 16-17 andre kalver rundt omkring som absolutt skulle sutte deg ihjel ble det straks litt mer krevende. Kalver sutter jo på alt, særlig menneskehender og klær. Og når alle kalvene går løse i èn romslig binge kan du jo tenke deg selv. Men det var kjempemorro! Storkoste meg oppi der! :D
Nydelige kalvene er jo så søte atte<3 Morsomt å se på når de spretter rundt med halen i været. Og nesten alle sammen kommer bort for å hilse og sutte på alt de for tak i. En tur hadde jeg to som hadde sugd seg fast på hver arm (dvs 4 til sammen), pluss tre-fire til rundt som suttet på alt de fikk tak i. Og kalver har skarpe tenner! Heldigvis har drøvtyggere bare tenner i underkjeven. Fikk masse røde striper og flekker på armene. Fikk heldigvis ikke noen sår. Men derimot et sugemerke! Tro det eller ei! Jeg fikk SUGEMERKE på venstre underarm av en KALV! xD Fælt så mye som skal skje med den stakkars venstrearma mi. Okei, sugemerket er ikke noe vondt da. Bare morsomt å ha :P Trodde aldri jeg skulle få det av en kalv..!
Fikk da etterhvert hanket inn de riktige kalvene og dyttet dem inn i automaten så de fikk drikke. Følte meg nokså klissete etterpå. Kalvesikkel overalt, og det er jo ikke akkurat den mest tyntflytende væsken som finnes. Eller kusikkel i det hele tatt. Dere som har latt kalver sutte på hendene/fingrene vet nok hva jeg snakker om. Bare at jeg hadde det oppover begge armer, oppover halsen og i fjeset. Og for ikke å snakke om på fjøsdressen. Smarte Silje satte seg jo selvsagt ned midt oppi kalveklyngen hun, vettuh! Jeg hadde veldig lyst til å legge meg rett ned i halmen der også, men det lot jeg være. Hva hadde folk trodd om meg om de hadde sett det..?! Der ligger Silje rett ut midt oppi kalvene.. Jaha..?
Hadde det vært på Øya eller hjemme hadde jeg nok gjort det. Men ikke der.
Nå kommer jeg ikke på så mye mer. Ikke annet enn at jeg hadde ei topp uke, og gleder meg til å komme tilbake til våren. Tror (og håper) vi skal utplasseres på samme stedene da.
Nå skal jeg redigere og hive med noen bilder jeg tok i dag. Dataen er i eselhumør, så det kommer til å ta sin tid.. -.-
Okei, jeg aner ikke grunnen til overskriften. Sikkert fordi den rullet igjennom ørene mine idet jeg begynte å lage denne bloggen. Queen of my Heart med Westlife. Nydelig sang, nydelig tekst. En av de "gamle" slagerne som jeg aldri blir lei av. Hvis du har finlest faktaen om meg, vet du nok at jeg elsker Westlife. Og jeg er stolt av det. Nemlig. Jeg blir som oftest bare møtt med latter og negative reaksjoner når jeg innrømmer at jeg liker dem, men jeg fortsetter å gjøre det. Er det snakk om musikk, kan jeg plutselig bare komme med "E lika Westlife, e!" og et smil. Jeg smiler uansett, selv om jeg vet at det er sjelden jeg får positive reaksjoner på tilståelsen min. Men samma det vel. Alle har forskjellig smak, ikke sant? Jeg hører på masse annet enn Westlife også, så det så. Nok om det.
Lite aktivitet den siste uka skyldes utplasseringen. Det stod på Upcoming Events på fremsiden, så det er mulig mesteparten har fått det med seg. De jeg bodde hos hadde ikke trådløst nett, og jeg hadde lite lyst til å okkupere dataen deres hele tiden. Så det ble ei uke nesten uten nett, og jeg overlevde.
Var utplassert hos en sauebonde i Rennebu hele uka, og trivdes kjempegodt. Kjempegreie folk!
De hadde visst kyr også, som de hadde i det store samdriftsfjøset jeg tidligere har lagt merke til når vi har kjørt forbi. Fikk være med og melke der i går kveld :D Morro!! Selv om det var veldig uvant med løsdrift og melkegrav. (altså, at de som melker står lavere enn kyrne, så man slipper å bøye seg ned for å sette på melkeorganet) Sikkert mye bedre med tanke på ryggen, kan jeg tenke meg. Men som sagt, uvant! Jurene kom jo ca på høyde med skuldrene mine, og kyrne virket enda digrere enn vanlig x.O Men det gikk ganske greit. Fikk jo teken på det til slutt, og greide å sette på organene uten å slippe inn så altfor mye luft. (det er visst ikke bra for vacuumsystemet).
Og enda mer uvant; de hadde noen små flasker med noeslags såpe som skummet, som de dyppet spenene i og deretter tørket av med papir. Aldri vært borti noe sånt før. Nymotens greier. Må ærlig innrømme at jeg foretrekker "gamlemetoden" hvor man vasker av spenene med vanlige kluter med vann på. Synes det er likeså effektivt. Menmen.
Hun jeg hadde fjøset sammen med var søsteren til en av lærerne vi hadde på VG1. Ingen tvil om at de var i slekt nei, så like å se til som de er! Kjempegrei familie det der, virker det som :) De jeg var utplassert hos var tanten og onkelen deres, forresten.
Ellers da, så gikk arbeidet ut på sauesortering, fôring, gjerding, traktorkjøring, spre gjødsel, vaske sauefjøs og lete sau i fjellet. Og den ene kvelden i kufjøset da, selvsagt. Pluss at vi var en liten tur borti der første dagen, for å flytte noen kviger og venne de på kraftfôrautomaten. Og noe av det første jeg gjorde, var å nesten knuse fingeren min. Ok, såå alvorlig var det vel ikke. Holdt tak i en stolpe ved automaten med venstrehånda for å få mer krefter til å dytte på kviga med høyrehånda bakfra, siden hun ikke ville inn i automaten selv. Kviga var langt unna fingrene mine, helt til det kom ei ku og stanget henne i sida så hun smalt rett inn i stolpen jeg holdt i. Au. Kyr er egentlig ganske myke spør du meg, men ikke i dette tilfellet. Au au.
Var ikke så vondt i begynnelsen, men etterhvert ble det fælt. Bonden ba meg hente ei bøtte med kraftfôr etter at jeg hadde stotret ut av meg et "d går bra, shø", og jeg sjanglet bortover fôrbrettet mot kraftfôrsekken. Ja, jeg sjanglet. Ble bare mer og mer svimmel, ble glovarm over hele kroppen, og synet ble uklart. Vel tilbake med bøtta måtte jeg lene meg inntil veggen på automaten for å ikke falle om, og det svartnet nesten for meg. Det er ikke kødd engang! Jeg måtte bare sette meg ned og vente på at det gikk over. Fingeren verket som besatt, og jeg ble fryktelig tørst, merkelig nok. Svimmelheten ga seg litt, så jeg kom meg bort på kontoret og fikk i meg litt vann og fikk kjølt ned fingeren litt.
Seriøst, så voldsom reaksjon har jeg aldri fått før når jeg har skadet meg! Jeg overdriver ikke i det hele tatt, har rett og slett beskrevet dønn ærlig hva som skjedde med meg. Det var skummelt! O.O Skulle ikke tro at det var såå ille å klemme fingrene..
Men det var det jo tydeligvis. Det gikk verst utover langfingeren, som straks fikk en svak blånegl. Den var skikkelig vond resten av dagen, og den er fremdeles øm. Ekkelt å skrive på tastaturet med den. Det gjør litt vondt om jeg klemmer på den midt imellom leddet og neglen enda, selv om det skjedde på mandag. I dag er det fredag. Og jeg overdriver fremdeles ikke. Og det er heller ikke meningen å syte.
Har en mistanke om at det muligens har bristet noe inni der.. Har aldri hverken bristet eller brukket noe før, så jeg vet rett og slett ikke hvordan det kjennes. Menmen. Man dør jo ikke av en skadet finger :) (forhåpentligvis). Greide jo selvsagt å slå den hånda mot et håndtak i traktoren senere samme dag, og slå fingeren borti ett eller annet under melkinga i går. Ikke godt.
Og som sagt, fikk jeg kjøre masse traktor! DET er morro det! :D Liker nesten bedre å kjøre traktor enn bil, faktisk. Myye mer oversiktlig, og så kommer den seg fram nesten overalt :)
Og både hos bonden jeg var hos og ved det storfjøset hadde de KUN traktorer med rett farge! Det vil di grønn og gul - John Deere. Mindretallet på Øya holder med dette merket, dessverre. Mesteparten leker sau og hoper seg opp rundt Valtra og Massey. Trist.
Bonden hadde to John Deerer selv, en 6210 og en 6820. Og ved storfjøset hadde de muligens oppi 4 stykker. Så ihvertfall 3 stk der. Pluss de to leketraktorene til barna. De var selvsagt også i rette farger. Endelig ett sted med masse sånt som JEG liker! Så massemasse peene John Deerer nesten overalt i hele Rennebu. Silje liker Rennebu :)
En av dagene ble viet til kun møkkakjøring sammen med eldste(?) datteren til bonden. Hun kjørte på veien, og jeg på jordet. Jeg har jo ikke traktorlappen enda, og det var et stykke fra storfjøset til jordet.
Men samma det vel. Gleder meg like mye over hver gang jeg får kjøre jeg, samme hvor kort tid det tar. Og jeg fikk god selvtillit når det gjelder traktorkjøring i løpet av uka, for plutselig kunne jeg få beskjed om å flytte traktoren dit, kjøre hit og dit, kjøre og hente det og det, UTEN at bonden var med ü Han torde altså å overlate traktoren(e) til meg, uten å være med selv. Det er stOrt for lille meg. Kanskje pappa nå blir overbevist om at jeg faktisk KAN låne beitepusseren og og traktoren og pusse beitene hjemme uten at det går riv ruskende galt. Så slipper han som leier melkekvoten og jorda vår å gjøre det. Han har sikkert mer enn nok å pusle med likevel. Krysser fingrene og håper det beste.
I dag var vi på sauesanking i fjellene ovenfor gården. Men først var det sortering av lammene som skulle sendes til slakt i morgen eller når det nå var, så de fikk inn og tørke ulla etter regnet. Men det var fort gjort, så vi dro opp i fjellet ganske tidlig. Kjørte et godt stykke, så det var ikke langt å gå opp. Men NED derimot. Gikk hele veien ned til gården. Bratt og vanskelig terreng til tider, men det gikk bra. Selv med kamerababyen rundt halsen. Alle fikk ordre fra lærerne om å ta mest mulig bilder til rapporten vi skal skrive, og som sagt så gjort. Men må innrømme at kameraet lå urørt i bagen sin helt frem til i dag, da.. *host* Jaja. Orker ikke dra på klossen inn og ut av fjøs og traktorer hele tiden. Sonyet lå selvsagt på hybelen med tomt batteri. Men tror jeg fikk nok bilder til å fylle ut rapporten ganske bra, da.
Skikkelig fine høstfarger ute nå, så jeg fikk en del høstbilder. Og masse bilder av ulldottene. Masse ull.
Border Collien Markus var med, og jeg er fremdeles fascinert over hvor flott gode gjeterhunder gjør jobben sin. Fantastisk. Markus eides av bonden jeg bodde hos, som også hadde Border Collien Cindy. hun var ung og uerfaren, og derfor ikke med på turen i dag. De hadde også en rød pusekatt med fire unger. Når jeg først holder på å ramse opp dyrene, liksom.
Nå hopper jeg frem og tilbake.
I storfjøset i går kveld, etter melkingen, skulle jeg vise fire kalver frem til melkeautomaten. Lettere sagt enn gjort, gitt! Akkurat det å få kalvene fram til automaten og dytte dem inni var ikke vanskelig i seg selv, men med 16-17 andre kalver rundt omkring som absolutt skulle sutte deg ihjel ble det straks litt mer krevende. Kalver sutter jo på alt, særlig menneskehender og klær. Og når alle kalvene går løse i èn romslig binge kan du jo tenke deg selv. Men det var kjempemorro! Storkoste meg oppi der! :D
Nydelige kalvene er jo så søte atte<3 Morsomt å se på når de spretter rundt med halen i været. Og nesten alle sammen kommer bort for å hilse og sutte på alt de for tak i. En tur hadde jeg to som hadde sugd seg fast på hver arm (dvs 4 til sammen), pluss tre-fire til rundt som suttet på alt de fikk tak i. Og kalver har skarpe tenner! Heldigvis har drøvtyggere bare tenner i underkjeven. Fikk masse røde striper og flekker på armene. Fikk heldigvis ikke noen sår. Men derimot et sugemerke! Tro det eller ei! Jeg fikk SUGEMERKE på venstre underarm av en KALV! xD Fælt så mye som skal skje med den stakkars venstrearma mi. Okei, sugemerket er ikke noe vondt da. Bare morsomt å ha :P Trodde aldri jeg skulle få det av en kalv..!
Fikk da etterhvert hanket inn de riktige kalvene og dyttet dem inn i automaten så de fikk drikke. Følte meg nokså klissete etterpå. Kalvesikkel overalt, og det er jo ikke akkurat den mest tyntflytende væsken som finnes. Eller kusikkel i det hele tatt. Dere som har latt kalver sutte på hendene/fingrene vet nok hva jeg snakker om. Bare at jeg hadde det oppover begge armer, oppover halsen og i fjeset. Og for ikke å snakke om på fjøsdressen. Smarte Silje satte seg jo selvsagt ned midt oppi kalveklyngen hun, vettuh! Jeg hadde veldig lyst til å legge meg rett ned i halmen der også, men det lot jeg være. Hva hadde folk trodd om meg om de hadde sett det..?! Der ligger Silje rett ut midt oppi kalvene.. Jaha..?
Hadde det vært på Øya eller hjemme hadde jeg nok gjort det. Men ikke der.
Nå kommer jeg ikke på så mye mer. Ikke annet enn at jeg hadde ei topp uke, og gleder meg til å komme tilbake til våren. Tror (og håper) vi skal utplasseres på samme stedene da.
Nå skal jeg redigere og hive med noen bilder jeg tok i dag. Dataen er i eselhumør, så det kommer til å ta sin tid.. -.-
Meg i 6820'n med møkkavogna
Meg og bæene
Meg og bæ
Utsikt over Rennebu
Bæ
Endelig nede på veien.
Nede på jordet.
Border Collien Markus gjør jobben sin.
Bæ
Oppi fjellet der var vi.
Pusunge<3
Alle pusungene<3
Nydelige Markus
Vesle Cindy
6820'n
6210'n
Høstfarger over Vålåskaret.
Pen sæter med stoort fjøs!
Må bare beklage dårlig bildekvalitet.. Jeg vil ikke legge ut bilder i stort format, så jeg forminsker dem en hel del og dette tåler de ikke. Jeg er ikke sånn kjempenøye med alle bloggbildene. De er jo bare til bloggen. Bruker jeg bilder til andre, viktigere ting, er jeg selvsagt mer nøye. Så dere får bare holde ut! ;)
« Tilbake
