Jeg har dilla på noe igjen.
Dato: 28. Juli 2009
Etter at vi så Max Manus en kveld før vi dro til Fjørtofta, har jeg hatt helt dilla. Jeg hadde lyst til å se filmen igjen og igjen, men glemte selvsagt å ta den med meg utover. Så jeg lånte den av Naja, venninna mi der ute :) Må man så må man. Tihi. Aner seriøst ikke hvor mange ganger jeg så den filmen i løpet av uka.. Både med og uten kommentatorspor av Aksel Hennie og Thomas Nordseth-Tiller (R.I.P.). Alt ekstramaterialet har blitt grundig gjennomkikket opptil flere ganger, spesielt noen av de utelatte scenene. Noen av dem skulle bare så absolutt ikke ha blitt klippet bort. Særs ikke fortsettelsen av Max og Tikken på hotellrommet. Den hadde blitt myye bedre om de ikke hadde kuttet den. Selv om jeg er enig i at filmen ble sterkere følelsesmessig når de lot Max og Tikken kysse for første gang helt på slutten. Men likeveeeel!! Det var jo visstnok slik det skjedde!
Og Nicolai Cleve Broch (Gregers Gram) sine replikker der er bare helt geniale. "Din lille kanin!" (til Max morgenen etterpå, etter å ha møtt Tikken i døra til hotellrommet) Haha, så genialt! Synd og skam at de kuttet bort det. Se scenen selv, så skjønner du kanskje.. :P Ja, jeg har rar humor.
Kaninen min skal hete Max. Maximo Guillermo. Basta.
Og litt dumt at de tok bort den scenen der Solveig Johnsrud arbeidet overtid, Flehmer (Gesteposjefen) kom bort og inviterte henne med på juleballet og gav henne en nydelig kjole. Menmen.
Man kan aldri få nok av Ken Duken, vettuh! :P Dæven han er kjekk. Selv om navnet hans blir noe helt annet om man bytter om forbokstavene. IKKE SKYLD PÅ MEG, las det i en fangruppe av ham på Facebook! xD Han også har facebook forresten :D Men har ikke godtatt forespørselen min enda -.- Men det har Liev Schreiber, tro det eller ei! :D Og han er ofte online ^^
Kommentatorspor er en fantastisk oppfinnelse.
Særlig når skuespillerne kommenterer. Elsker det på Fritt Vilt. Det på Max Manus var dritbra det også, selv om litt flere av skuespillerne kunne vært med. Det var jo bare Aksel Hennie, og manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller (R.I.P.). Menmen, bra uansett! Rart å tenke på at sistnevnte er død.. Tragisk :/
Slike spor er godis for filmgeeker som meg. Får vite masse morsom og nyttig fakta om filmen og baksiden av den, om skuespillerne og rollene. Morsomme ting som skjedde, ting de gjorde, tabber, og ikke minst deres egne tanker om arbeidet.
I scenen der kameraet zoomer inn på en gravalvorlig Max etter han har mottatt medaljen fra Kong Haakon VII, ser man Nicolai Cleve Broch som Gregers Gram i bakgrunnen som står og biter seg i kinnet og strever for harde livet for å ikke le. Dør på meg av latter hver gang jeg ser det. Aksel Hennie greide nemlig ikke å marsjere riktig, men gikk visstnok i passgang tilbake til plassen sin på nesten alle take'ene av den scenen. Han fikk det til på det taket som vises på filmen, da. Men tenk for et slit det må være å stå der full av boblende latter, og måtte leke grav alvorlig! :P Stakkar, sier jeg bare.
Med denne dilla er det ikke bare filmen Max Manus jeg interesserer meg for. Faktisk, så interesserer jeg meg for hele Andre Verdenskrig II generelt. Men hovedsaklig det som skjedde her i Norge, da. Leser og studerer alt jeg kommer over, og prøver stadig å finne mer interessant stoff. I går fikk jeg i hendene en verdifull informasjonskilde av bestemor. Kommer tilbake til det.
På vei hjem fra Fjørtofta kjørte vi om Tingvoll, siden veien langs Oppdølstranda er stengt grunnet steinras. Ikke uventet. Vi stoppet i Eidet kommune og stakk innom en bensinstasjon, hvor jeg kjøpte meg en bok om "Nr. 24" Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby. Har du sett filmen om Max Manus vet du nok hvem han er. En av de få gjenlevende norske krigsheltene, Norges mest dekorerte borger og lederen av den legendariske Oslogjengen som senket blandt annet det store fangeskipet DS Donau auf Brehmen.
Jeg hadde nettop begynt på Trygve Bratteli's Fange i Natt og Tåke, som handler om forfatterens opphold i flere konentrasjonsleirer, både i Norge og Tyskland. Men spent som jeg var, greide jeg ikke å la være å lese i nyboka. Den ble lest ut i løpet av dagen. Tro det eller ei. Så nå er det tilbake til Fange i Natt og Tåke. Og etter det har jeg Kristian Ottosen's I slik en Natt, som også omhandler krigen. I løpet av uka på Fjørtofta las jeg ut Kvinneleiren av samme forfatter. Handlet om kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland. Spennende!!
Tilbake til skatten jeg fikk imellom hendene i går, den 27. Juli.
Bestemor har en del ting som gammelonkelen min etterlot seg, som stammer fra krigens dager. Diplom med underskriften til Kong Haakon VII, meldingen familien fikk om at broren deres var tatt til fange på Snåsa, platen med fangenummeret hans, en kaffekopp og en vannflaske, pluss andre småting. Og ja, en brannbombe. Ja, du hørte riktig, en brannbombe! Tysk sådan. Den fungerer selvsagt ikke lengre. Håper jeg. Den og sikkert flere ble sluppet over Åsbøhagen, som ligger like ved gården vår, av tyskerne i 1940. Det utbrøt skogbrann som følge av bombingen.
Jeg fikk også høre en del om hva de foretok seg på gården, hvor de gjemte seg når det kom fly og så videre. Fikk høre masse småhistorier og glimt fra krigen. Også en del om gammelonkelen min selvsagt. Jeg fikk møte ham, men det husker jeg ikke noe av. Jeg var bare babyen da. Han var visst den første som fikk meg til å smile. Imens jeg satt og hørte på at bestemor fortalte dette, ble jeg fylt av et slags savn. Savn etter en jeg aldri fikk møte så jeg husket det.. Savnet etter de to andre søskenene til bestemor, som døde for en del år siden. Den andre broren hennes var som en bestefar for meg. Han var den bestefaren jeg aldri fikk. Farfaren min døde før jeg ble født. Jeg satt der og så ut vinduet imens hun fortalte, ut mot Snytå og skogen. Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen. Seriøst..
Rart at det går an å savne en man ikke kan huske å ha møtt.. Nok om det..
Og "skatten" jah.. Nemlig en bunke aviser datert 1940. "Åh, ikke noe mer spennende?" tenker du nok. Vel, dette er rene gullgruven for meg. Kløør i fingrene etter å begynne lesingen. Bunken inneholder blandt annet første utgave av Romsdalsposten etter krigen, med overskriften "Norge er fritt igjen!" og glade artikler om Kongens, statsministerens og andre stortingsfolks taler og reaksjoner. Nummeret som beskriver hjemkomstene til Kong Haakon VII og Kronprins Olav er også der.
Disse er verdifulle!! Jeg blir rent rørt av å lese i dem.. Gleden over freden, gleden over at kongefamilien endelig kunne komme hjem til Norge. Kongefamilien betydde langt mer for folket den tiden, har jeg fått inntrykk av. Slik skulle det vært nå også. Jeg kunne gitt ALT for å heller levid i den tiden. Rundt 1900-1940. Samme om det var krig eller ikke. Alt var så.. Sunt da. Folk arbeidet, og satt ikke hele dagen på ræva med snuten inni en eller annen skjerm. Og stilen.. Har du merket hvor kjekke gutter i nikkers og knestrømper, skjorter og slips, bukseseler, brunbeige jakker og slitt sixpencelue på hodet er, egentlig? Den stilen liker jeg! Veldig godt! Litt sånn Engelskaktig, liksom...
Kan man ikke innføre den moten igjen, tro? Det hadde vært noe det xD
Dette ble en lang blogg, gitt.
Har lagt ved noen bilder av avisene under, og noen linker til nyttige og interessante sider om Max Manus og gjengen på Linker. Kos dere!
Etter at vi så Max Manus en kveld før vi dro til Fjørtofta, har jeg hatt helt dilla. Jeg hadde lyst til å se filmen igjen og igjen, men glemte selvsagt å ta den med meg utover. Så jeg lånte den av Naja, venninna mi der ute :) Må man så må man. Tihi. Aner seriøst ikke hvor mange ganger jeg så den filmen i løpet av uka.. Både med og uten kommentatorspor av Aksel Hennie og Thomas Nordseth-Tiller (R.I.P.). Alt ekstramaterialet har blitt grundig gjennomkikket opptil flere ganger, spesielt noen av de utelatte scenene. Noen av dem skulle bare så absolutt ikke ha blitt klippet bort. Særs ikke fortsettelsen av Max og Tikken på hotellrommet. Den hadde blitt myye bedre om de ikke hadde kuttet den. Selv om jeg er enig i at filmen ble sterkere følelsesmessig når de lot Max og Tikken kysse for første gang helt på slutten. Men likeveeeel!! Det var jo visstnok slik det skjedde!
Og Nicolai Cleve Broch (Gregers Gram) sine replikker der er bare helt geniale. "Din lille kanin!" (til Max morgenen etterpå, etter å ha møtt Tikken i døra til hotellrommet) Haha, så genialt! Synd og skam at de kuttet bort det. Se scenen selv, så skjønner du kanskje.. :P Ja, jeg har rar humor.
Kaninen min skal hete Max. Maximo Guillermo. Basta.
Og litt dumt at de tok bort den scenen der Solveig Johnsrud arbeidet overtid, Flehmer (Gesteposjefen) kom bort og inviterte henne med på juleballet og gav henne en nydelig kjole. Menmen.
Man kan aldri få nok av Ken Duken, vettuh! :P Dæven han er kjekk. Selv om navnet hans blir noe helt annet om man bytter om forbokstavene. IKKE SKYLD PÅ MEG, las det i en fangruppe av ham på Facebook! xD Han også har facebook forresten :D Men har ikke godtatt forespørselen min enda -.- Men det har Liev Schreiber, tro det eller ei! :D Og han er ofte online ^^
Kommentatorspor er en fantastisk oppfinnelse.
Særlig når skuespillerne kommenterer. Elsker det på Fritt Vilt. Det på Max Manus var dritbra det også, selv om litt flere av skuespillerne kunne vært med. Det var jo bare Aksel Hennie, og manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller (R.I.P.). Menmen, bra uansett! Rart å tenke på at sistnevnte er død.. Tragisk :/
Slike spor er godis for filmgeeker som meg. Får vite masse morsom og nyttig fakta om filmen og baksiden av den, om skuespillerne og rollene. Morsomme ting som skjedde, ting de gjorde, tabber, og ikke minst deres egne tanker om arbeidet.
I scenen der kameraet zoomer inn på en gravalvorlig Max etter han har mottatt medaljen fra Kong Haakon VII, ser man Nicolai Cleve Broch som Gregers Gram i bakgrunnen som står og biter seg i kinnet og strever for harde livet for å ikke le. Dør på meg av latter hver gang jeg ser det. Aksel Hennie greide nemlig ikke å marsjere riktig, men gikk visstnok i passgang tilbake til plassen sin på nesten alle take'ene av den scenen. Han fikk det til på det taket som vises på filmen, da. Men tenk for et slit det må være å stå der full av boblende latter, og måtte leke grav alvorlig! :P Stakkar, sier jeg bare.
Med denne dilla er det ikke bare filmen Max Manus jeg interesserer meg for. Faktisk, så interesserer jeg meg for hele Andre Verdenskrig II generelt. Men hovedsaklig det som skjedde her i Norge, da. Leser og studerer alt jeg kommer over, og prøver stadig å finne mer interessant stoff. I går fikk jeg i hendene en verdifull informasjonskilde av bestemor. Kommer tilbake til det.
På vei hjem fra Fjørtofta kjørte vi om Tingvoll, siden veien langs Oppdølstranda er stengt grunnet steinras. Ikke uventet. Vi stoppet i Eidet kommune og stakk innom en bensinstasjon, hvor jeg kjøpte meg en bok om "Nr. 24" Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby. Har du sett filmen om Max Manus vet du nok hvem han er. En av de få gjenlevende norske krigsheltene, Norges mest dekorerte borger og lederen av den legendariske Oslogjengen som senket blandt annet det store fangeskipet DS Donau auf Brehmen.
Jeg hadde nettop begynt på Trygve Bratteli's Fange i Natt og Tåke, som handler om forfatterens opphold i flere konentrasjonsleirer, både i Norge og Tyskland. Men spent som jeg var, greide jeg ikke å la være å lese i nyboka. Den ble lest ut i løpet av dagen. Tro det eller ei. Så nå er det tilbake til Fange i Natt og Tåke. Og etter det har jeg Kristian Ottosen's I slik en Natt, som også omhandler krigen. I løpet av uka på Fjørtofta las jeg ut Kvinneleiren av samme forfatter. Handlet om kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland. Spennende!!
Tilbake til skatten jeg fikk imellom hendene i går, den 27. Juli.
Bestemor har en del ting som gammelonkelen min etterlot seg, som stammer fra krigens dager. Diplom med underskriften til Kong Haakon VII, meldingen familien fikk om at broren deres var tatt til fange på Snåsa, platen med fangenummeret hans, en kaffekopp og en vannflaske, pluss andre småting. Og ja, en brannbombe. Ja, du hørte riktig, en brannbombe! Tysk sådan. Den fungerer selvsagt ikke lengre. Håper jeg. Den og sikkert flere ble sluppet over Åsbøhagen, som ligger like ved gården vår, av tyskerne i 1940. Det utbrøt skogbrann som følge av bombingen.
Jeg fikk også høre en del om hva de foretok seg på gården, hvor de gjemte seg når det kom fly og så videre. Fikk høre masse småhistorier og glimt fra krigen. Også en del om gammelonkelen min selvsagt. Jeg fikk møte ham, men det husker jeg ikke noe av. Jeg var bare babyen da. Han var visst den første som fikk meg til å smile. Imens jeg satt og hørte på at bestemor fortalte dette, ble jeg fylt av et slags savn. Savn etter en jeg aldri fikk møte så jeg husket det.. Savnet etter de to andre søskenene til bestemor, som døde for en del år siden. Den andre broren hennes var som en bestefar for meg. Han var den bestefaren jeg aldri fikk. Farfaren min døde før jeg ble født. Jeg satt der og så ut vinduet imens hun fortalte, ut mot Snytå og skogen. Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen. Seriøst..
Rart at det går an å savne en man ikke kan huske å ha møtt.. Nok om det..
Og "skatten" jah.. Nemlig en bunke aviser datert 1940. "Åh, ikke noe mer spennende?" tenker du nok. Vel, dette er rene gullgruven for meg. Kløør i fingrene etter å begynne lesingen. Bunken inneholder blandt annet første utgave av Romsdalsposten etter krigen, med overskriften "Norge er fritt igjen!" og glade artikler om Kongens, statsministerens og andre stortingsfolks taler og reaksjoner. Nummeret som beskriver hjemkomstene til Kong Haakon VII og Kronprins Olav er også der.
Disse er verdifulle!! Jeg blir rent rørt av å lese i dem.. Gleden over freden, gleden over at kongefamilien endelig kunne komme hjem til Norge. Kongefamilien betydde langt mer for folket den tiden, har jeg fått inntrykk av. Slik skulle det vært nå også. Jeg kunne gitt ALT for å heller levid i den tiden. Rundt 1900-1940. Samme om det var krig eller ikke. Alt var så.. Sunt da. Folk arbeidet, og satt ikke hele dagen på ræva med snuten inni en eller annen skjerm. Og stilen.. Har du merket hvor kjekke gutter i nikkers og knestrømper, skjorter og slips, bukseseler, brunbeige jakker og slitt sixpencelue på hodet er, egentlig? Den stilen liker jeg! Veldig godt! Litt sånn Engelskaktig, liksom...
Kan man ikke innføre den moten igjen, tro? Det hadde vært noe det xD
Dette ble en lang blogg, gitt.
Har lagt ved noen bilder av avisene under, og noen linker til nyttige og interessante sider om Max Manus og gjengen på Linker. Kos dere!
Beste norske filmen, spør du meg!
Første avisen etter krigen
Sjekk datoen
Nesten så man blir rørt..
Kong Haakon VII
